-Tegneblokka- -Kjøkkenet- -Speak Your Mind-

Mat for fattige studenter

Publisert:
12.05.2013
19:02




Før hvert stipend kan det være stramt med penger og derfor mangel på gode ingredienser på kjøkkenet. Så igår laget jeg en middag av hva jeg kunne skrape sammen. Heldigvis hadde jeg noen vårruller i frysen som jeg lagde tidligere dette året, og en sekk med mandelpoteter stående. Poteter er genailt, ikke altfor dyrt, og inneholder kalium, proteiner, stivelse og litt C-vitaminer. 
Jeg har aldri vært en særlig potetspiser før, men oppdaget at det ikke skal mange til før jeg er mett en god stund. 
Det som også er greit med poteter, er at hvis du koker opp for mange, så kan du jo bare spare dem til neste dag, skjære dem i båter, hive på litt salt og timian og steke dem i panne eller ovn.

Så jeg laget altså vårruller og potetmos med tomatpuré, som høres ut som en rar kombinasjon, men det var veldig godt. 
Man tager det man haver :)



Potetmos:
mandelpoteter
salt
pepper
hvitløk
basilikum
gressløk
plantemargarin
litt kardemomme
litt tomatpuré

Det beste er om du har risfløte eller havrefløte i også, men det var jeg tom for. 


Vårullene inneholder:
tomat
gulrot
løk
hvitløk
squash
sjampinjong
TVP mince - Som er min favoritt så langt blandt kjøtterstatninger! Det trekker til seg så utolig mye smak og man merker faktisk ikke forskjellen fra TVP og vanlig kjøttdeig. 
garam masala
salt
pepper 

Jeg har brukt TYJ spring roll pastry, som kan fåes kjøpt latterlig billig i forskjellige størrelser hos orientalske matbutikker. Se etter dem i frysedisk/skap.





 


Grillmat! Polenta og fylte sjampinjonger

Publisert:
09.05.2013
16:04

I dag skal vi grille med linjeforeningen, så jeg tenkte å dele grillalternativet mitt med dere :) Polenta og fylte sjampinjonger står på menyen.



Du lurer kanskje på hva polenta er? Det gjorde hvertfall jeg første gangen jeg leste om det i oppsrifter på nettet.
Det er malt mais, maismel om du vil, og fungerer som en super erstatning for egg eller mel hos glutenintolerante!  Den kommer som grovmalt eller finmalt. Hittil har jeg bare brukt den grovmalte som kan minne om couscous, bare litt finere med en mild maissmak.
Trikset er selvfølgelig å tilsette krydder og urter etter ønske mens man koker det opp i vann. Etter det har kokt til en tykk grøtmasse, avkjøler man det bare, så stivner det som en slags pudding.
Her har jeg brukt:
6 dl vann
2 dl polenta
sopp
hvitløk
grønnsaksbuljong
tørket chili
fersk basilikum
timian
spisskummin

Koket opp vannet, hadde i polenta litt etter litt mens jeg rørte hele tiden. Deretter tilsatt jeg ingrediensene og kokte i 6-7 min. Så fant jeg frem en liten bolle å ha det oppi og lot det stivne i kjøl over natten. 
Polentaen kan spises kald som den er, stekes i panne og grilles. Den kan også brukes i kaker, paier eller som omelett. 

Polenta kan fåes kjøpt på helsekost, økologiske butikker som Helios og Etikken, ellers så har jeg sett de selger det på Meny også.
Mer om polenta:
http://en.wikipedia.org/wiki/Polenta

Fyllet i sjampinjongene består av:
TVP mince (Textured Vegetable Protein) som er en perfekt kjøttdeigerstatning av soya.
finhakket løk
hvitløk
timian
fersk basilikum
salt
pepper
tomatpuré

Slenger soppen på grillen pakket inn i folie, så blir det nomnomnom!

BTW! Er dere interessert i musikk, så burde dere sjekke ut mine kjære venner og stemme: 
http://www.tvedestrandsposten.no/vis/bandwagon/artists/699952/view 

Vinneren får oppfølging av et stort plateselskap og sjansen til å spille på Norwegian Wood 2014! 
Så er takknemlig om dere vil støtte det nytenkende og fantastiske bandet Klepp :)
Bandprofil:
https://www.facebook.com/Kleppband?fref=ts

 


Usynlige "lidelser"? (ADHD)

Publisert:
26.02.2013
18:15

 

 

I dag vil jeg ta opp et tema som kanskje kan være vanskelig for noen å snakke om, så jeg håper ingen blir støtet i denne prosessen, hvor jeg bare ønsker å dele mine tanker så saklig som mulig.
Jeg skal snakke en del om ADHD, tanker/fordommer rundt ADHD og åpner med en liten "trend":


 



Dere har sikkert sett at dette innlegget deles mellom venner på facebook, eller liknende budskap. Først av alt vil jeg si at det fint dere sprer oppmerksomheten rundt dette! For i bunn og grunn så er buskapet ment til å gi andre en forståelse, eller bevisthet om at folk sliter med forskjellige ting, før man dømmer dem. Det er hvert fall slik jeg oppfatter det fra et større perspektiv.  Man skal alltid se ting fra forskjellige sider før man dømmer andre, og dette budskapet kan ikke bli sagt ofte nok!
Skal jeg gå litt mere inn i dette budskapet, så hevder den faktisk en del saker og ting jeg ikke er enig med, med tanke på hvordan den er formulert. 

(Vær oppmerksom på at jeg legger frem mulige tanker. Det vil ikke si at jeg hevder det er en absolutt sannhet, men at alle vinklinger er interessante vinklinger, uavhengig om de er sanne eller ikke). 

Skjev sammenlikning?
Noen av diagnosene som blir kategorisert her, er en blanding av psykiske og fysiske lidelser. Jeg vil ta utgangpunkt i de lidelsene jeg kjenner mest til, og har erfaringer med. For når sant skal sies, så har jeg fått diagnosen ADHD. Dette er først av alt noe jeg ikke skammer meg over, legger skjul på eller skryter av. Det er en midlertidig realitet jeg må ta hensyn til.
Jeg føler ikke det er riktig å putte ADHD i samme kategori som f.eks. diabetes, hjerteproblemer, allergier og hjerneskader, som er nevnt ovenfor, fordi dette er mer fysiske lidelser. Allergier, hjerteproblemer, hjerneskader og diabetes, spesielt tilfeller av type 1, kan være livstruende med lidelsen som en direkte årsak. Derfor er det også kanskje mer riktig å kalle disse for sykdommer.?
Å se på på ADHD som en sykdom, mener jeg er feil. Ikke nødvendigvis fordi jeg har vansker for å se på meg selv som syk, for det har jeg ikke. Når kroppen min er syk, er jeg veldig oppmerksom på at ting ikke er som det skal være, og tar hensyn til dette. Problemet ligger kanskje i hva vi ser på som "å være syk"?

ADHD og meg
Siden jeg fikk diagnosen ADHD har mye av hverdagen min bestått av å lære mer om ADHD, for så igjen lære mer om meg selv. Jeg snakker ofte om temaet med venner, for det er interessant å se hvilke holdninger og tanker andre har rundt ADHD. Som oftest er det faktisk ikke vanskelig for dem å forstå min "situasjon", fordi mange av dem kan kjenne seg godt igjen i symptomene selv. Men noen av dem har kanskje litt vansker med å forstå delen som gjelder selvbeherskelse hos folk med ADHD.
Dette bringer meg bl.a. til tidligere kjente fordommer; om at folk med ADHD automatisk er/har vært problembarn, har raseriutbrudd og kan være voldelige. Som ung og dum, hadde jeg selv disse fordommene rundt ADHD, før jeg fikk noe mer kunnskap og erfaringer om det. 
Slik jeg oppfatter det på meg selv, hos andre med ADHD og ut fra fagkyndige, så er det i konsentrasjonen/oppmerksomheten problemet ligger. ADHD er enkelt og greit en konsentrasjons- /oppmerksomhetsforstyrrelse. Når først den delen svikter, baller det seg på med andre symptomer som faktisk er forskjellige fra person til person med ADHD. Dette kan være symptomer som kort lunte/overreagering, impulsivitet, mangel på struktur, avvik fra å holde rutiner og vanskeligheter med å planlegge/organisere osv. 
Siden dette er vanlige atferder alle mennesker har vært borti, og sikkert noe de fleste av dere er borti ofte, så er det helst mengden og hyppigheten av disse atferdene det sees på, som grunnlag for å stille en diagnose.
FØRST vi jeg gi dere viten om at jeg er klar over hvor mange som blir feildiagnostisert med ADHD. Det er nok forskjellige grunner til dette, men den mest innlysende grunnen er fordi det er såpass vanskelig å skille disse nevnte atferdene, fra å være i "normale" mengder/styrker, til å bli en daglig "lidelse". Når ADHD diagnostiseres, blir heller ingen fysiske tester/prøver tatt, men samtaler, kartleggingsundersøkelser, konsentrasjonsundersøkelser og intervjuer av nærmeste familie finner sted.

ADHD og vitenskap
Ut fra et vitenskapelig perspektiv, kan ikke ADHD bevises som en faktisk lidelse (ENDA). Det eneste som viser seg å være fysisk bevist med fenomenet er at medisiner har en positiv virkning på folk, som igjennom utredning mistenkes for å ha ADHD. Enkelt biokjemisk sagt: medisinen stimulerer sentralnervesystemet og påvirker stoffet dopamin, som har ansvaret for regulering av konsentrasjonen/oppmerksomheten vår. 
Er dette nok til å kalle ADHD en sykdom? 

Folkehelseinstituttet legger også til:
"Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle og forklarer 60-80 prosent av tilfellene. Nyere forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen."


Stigmatisering?
Jeg forstår forskjellen mellom fysiske og psykiske sykdommer. Vi sliter med ting vi ikke helt "kan noe for", og som ikke helt kan forklares fullstendig, og vi sliter med fysiske ting som ofte er lettere å forklare. Men prøv å se det fra denne synsvinkelen: 
- Er bevisene tilstrekkelige for å kalle ADHD en sykdom/lidelse? 
1. Det er fortsatt under forskning, men det er enda ingen vitenskapelig sikker forklaring på hvorfor det oppstår, og ingen håndfaste bevis på "feil" i fysikken.  
2. De sikreste bevisene de har på fenomenet er virkningen av medisinering.
-Noe jeg syns er litt skummelt. Fordi mange som feildiagnostiseres med ADHD risikerer å gå på medisiner de ikke har bruk for, og igjen risikerer unødvendige bivirkninger. 
3. Diagnosen inneholder forskjellige grad og forekomster av symptomene fra pasient til pasient. 

Når det gjelder psykiske tilstander, så settes det diagnoser i hytt og pine på alt som eksisterer. Det skal ordnes og kategoriseres for å forstå psyken bedre,  og for å gi hjelp. Men tror også det litt for bare ordenens skyld.
Jeg har ingen rik kunnskap om psykologi, så det kan hende synspunktene mine endrer seg, ettersom jeg tilegner mer av denne kunnskapen. Men her jeg står nå, så mener jeg at personer med psykiske tilstander ikke nødvendigvis er syke i vår forstand av ordet "syk". Nå tenker jeg ikke på ekstreme tilstander som kan være skadelig for dem selv eller andre, men tilstandene som depresjon, ADHD, aspergers, bi-polar, you feel me? Fordi i de flestes, hvert fall i min oppfatning av ordet "syk", vil si at det er noe galt med personen den er ikke frisk, det er noe feil her, det må fikses. 
Jeg ser på det som anderledes. Det betyr ikke at jeg mener det skal oversees, eller ikke taes alvorlig. Men trengs det en lapp for ting skal taes alvorlig? Kan vi ikke godta at noen mennesker er slik, mens andre er noe helt annet, og så respektere dem? Jeg trenger ikke et alvorlig ord på noe for å vise hensyn og forståelse. 

Jeg vil faktisk påstå at  nesten alle har konsentrasjonsproblemer, og at vi har alle forskjellig grad av disse konsentrasjonsproblemene. Kategoriseres vi deretter? Isåfall, er det ikke heller sjeldent at folk ikke har noen form for konsentrasjonsvansker? Skal de også diagnostiseres?
"De som har høyest grad av konsentrasjonsproblemer kan stille seg opp mot veggen til høyre, så kan de med mindre til ingen grad, stille seg til venstre. For ordenens skyld, så kaller vi den høyre siden for ADHD, og den venstre for Asbergers!" -Neida, det var litt spydig tatt på spissen. Eller legger jeg noe negativt i ordet "diagnose"? Jeg har ingen problemer med ordet når det gjelder en fysisk sykdom. Da er det et nyttig verktøy for å hjelpe, eventuelt kurere pasienten. 

 




Det er morsomt og lærerikt å diskutere med andre om nettopp dette syns jeg. Noen mener ADHD er en virkelig psykisk forstyrrelse, andre mener folk bruker det som en unnskyldning eller rettighet til å ikke kontrollere seg selv. Kanskje er det egentlig ikke noe eksisterende? En felles sphere av forståelse hos enkelte personer med tilnærmet lik tilstand og "vaner"? Vi får vente å se hva fremtiden bringer. Jeg er komfortabel med svaret uansett, for det er tross alt hva man velger å gjøre ut av det selv som teller.

 


Hva som blir ment om hva jeg "har", om det eksisterer eller ikke, så har ADHD gitt meg mye positivt. Jeg har blitt mer oppmerksom på meg selv, og flinkere til å kontrollere meg selv, selv om jeg ikke ønsker det der og da. Uansett hva ADHD er, så er det absolutt INGEN unnskyldning for hvordan man oppfører seg rundt folk, men det er vel heller bare en forklaring. Klarer jeg ikke å beherske språkbruken, eller sinnelaget mitt rundt andre, så er det ikke fordi jeg har ADHD i seg selv, men fordi jeg ikke tok hensyn nok til at jeg har ADHD. Jeg har snakket om at vi skal ta hensyn til folk med "lidelser", men det skal gå andre veien også!
At jeg har ADHD fjerner ikke ting jeg gjorde eller sa, som jeg kanskje ikke mente. Sagt er sagt, og gjort er gjort. Det som har vært kan ikke viskes bort. 


Beklager for at jeg skriver så mye! Men dere har helt sikkert godt av å lese mer!  


Moraler

Publisert:
20.02.2013
17:22


Jeg vil skrive et innlegg. Ikke hvilket som helst innlegg, men på grunnlag av hva jeg selv mener er interessant å lese om på andres blogger. Innleggene fremover kommer nemlig til å bestå av mine sterke meninger/tanker om verden og dens innhold, perspektiver (noen kanskje litt mer offensive enn andre), filosofiske innspill og helt sikkert en del surrealistiske hypoteser. 

Kunst skal jeg likevel fortsette å dele, so no worries. Det blir ikke bare "hjerneføde". Eller blir det kanskje det? 
Det blir uansett en reise! Så hold dere fast, for her kommer en klein skildring:  

Det er mørkt utenfor vinduet mitt, klokka er 3 på morgenen og jeg får fortsatt ikke sove. Jeg er trøtt og sliten, vet at ny kunnskap venter meg på forelesning dagen etter og jeg burde virkelig få noen timers søvn. Dette tar ikke ikke den høyre hjernehalvdelen min hensyn til.

"Vi må leke Jasmin! Ikke sov. Det er så mye du aldri har tenkt på før! Har du noengang forestilt deg en bevissthet i en blåklokkes livsløp? La oss si at denne blomsten hadde en bevissthet, selv om deter umulig, så er ikke tanken umulig. Kom igjen girl, vi må filosofere!"

Get the picture?

Bare én liten tanke er alt som skal til for å starte hele den surrealistiske fabrikken. Jeg kom plutselig på at bloggen min har stått uoppdatert i over et år, og prøvde først å komme med forklaringer på hvorfor. Vel og merke har jeg aldri skrevet noen form for stereotypiske blogginnlegg, men delt malerier og uferdige tegninger. Dette fordi jeg mener ingen vil finne mitt hverdagsliv interessant å lese om, med mindre det er personer som står meg nær. Jeg bryr meg hvertfall lite om blogger der ukjente mennesker deler hverdagslige hendelser, mote, sminke og slanketips. Det kan godt være noen av dem skriver hverdagsblogg for venner og familie som bor over store avstander, det er forståelig.
Jeg er leser innimellom slike blogger som er skrevet av personer jeg kjenner, det skal jeg innrømme. Folk har jo selvfølgelig sine interesser, og da er det naturlig at de ønsker å dele dem. Om det så er temaer som ikke interesserer meg eller andre, har de like mye rett til å skrive om det, slik som jeg skriver uorganisert og forvirrende raml i dette innlegget. 
Svaret på spørsmålet mitt ble uansett at jeg ikke ante hva jeg skulle skrive om. Flere spørsmål oppstår -> hvorfor vet jeg ikke hva jeg skal skrive om? Nemlig fordi jeg interesserer meg for utrolig mye, sikkert mer enn jeg aner! - Og de latterlig mange tingene jeg interesserer meg for er forskjellige i tillegg! Woah...! Se for deg en blogg med ekstremt mange kategorier, og sikkert bare noen av dem som såvidt er verdt å lese... Aha! Nå er vi ett skritt på vei, jeg må bare finne ut av hva som er verdt å lese om. 

Så jeg graver langt bak i skallen min, henter opp noen viktige ting, diskuterer for og imot dem, finner ingen virkelige viktige temaer, finner ingen virkelig virkelighet, tviler på virkeligheten, kjører full Descartes-mode! Hei hei! Farlig område! Chiller'n ok?! -> "Tvilen kan ikke betviles". Takk Decartes, du var en luring du!
Så ja, jeg fikk omsider perspektiv på hva jeg mente var viktig å skrive om, nemlig tanker. Jeg mener vi uttykker alt for lite tanker med ord, kanskje fordi det ikke er så enkelt? Det er uansett lurt å sette ord på dem, hvert fall forsøke.
Fordi en tanke/mening/skildring/idé/sommerfugl kan ikke forståes utifra å bare utrykke dem med følelser. For eksempel når en person er fornærmet og velger å utrykke dette med sinne, vil som oftest responsen også være sinne. Selv om personen kanskje håper på at følelsene vil bli forstått, så gjør de ikke alltid det. Desverre, jeg beklager, men vi mennesker er litt dårlig på å tolke følelser ved første øyekast. So speak your mind! Vi er faktisk litt flinke til å forstå ord. Hvorfor det er slik, har jeg mange teorier på, men jeg tror vi skal spare på den til et annet innlegg.

For i resten av innlegget vil jeg nemlig presentere mine moraler, bare fordi jeg er spontan og det krasjer med alt jeg har sagt hittil. Perfect! 
Nei, men fra spøk til spøk, jeg er faktisk litt bekymret for moraler rundt om i verden, og jeg håper virkelig at jeg ikke trenger å forklare hvorfor. (Men jeg kommer sikkert til å gjøre det likevel). Det skumleste er når fordommer og medieskapte illusjoner eskalerer seg til å bli moraler. Tro det eller ei, det skjer. Det skal jeg skrive et eget innlegg om senere, så gled dere! Må jo "friste" dere litt. 
Uansett, her er noen av mine mest sentrale moraler:

- Forståelse.
Er det noe som er sikkert, så er det å få forståelse fra noen en fantastisk følelse! Det kan også løse situasjoner som er på vei til å bli alvorlige konflikter. Det er viktig for meg og alltid huske på dette, det hjelper meg til å forstå saker og personer i et litt annet perspektiv, og kan hindre meg i å la negative følelser overstyre. Jeg snakker om å gi det et forsøk, du taper ingenting på det.

- Respektere.
Selv om du har en helt annen mening enn meg, mister jeg ikke respekten for deg. Det står faktisk mer respekt i å mene noe selv enn i å jatte med. Er det noe jeg liker, så er det mennesker som våger å stå fram med sin egen mening, til tross for at noen andre mener noe annet. 
"I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it" (Evelyn Beatrice Hall, The Life of Voltaire 1907).

- Takknemlighet. 
Vær takknemlig. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har vært fortvilet over andre menneskers tilværelse på denne kloden. Vi gjør godt og vi prøver å støtte land som trenger det, men det er sjelden nok. Krigene fortsetter, og jeg føler meg hjelpesløs. Jeg alene kan kanskje ikke løse noen store verdensproblemer, men jeg kan i det minste være takknemlig! Jeg snakker om luksus vi ikke er klar over at vi har. Jeg trenger bare gå et par små skritt bort til en kran som gir meg vann! Det er rent, og jeg kan ta så mye jeg bare orker! Ikke nok med det, men på veien bort har jeg et solid tak over hodet og klær på kroppen. Det beste er at jeg kan se det og føle det, for begge armene og beina mine er der. Når jeg minner meg på dette, føler jeg at livet mitt er fantastisk. 
Jeg snakker om å verdsette ting vi ikke legger merke til lenger, fordi vi har det for godt.
Men! Ikke ha skyldfølelse for det, ha takknemlighet! 

- Boikott hatet.
Dette er noe jeg må innrømme jeg ikke enda har oppnådd, men jeg prøver hardt. Ingenting positivt kommer ut av hat, det sløser energi, og det har forårsaket så mye elendighet på planeten. Min første huskeregel er å slutte utrykke at jeg "hater" noe, for ordet har en enorm negativ kraft. Det påvirker meg selv og folk rundt meg. Vanskelig er det å kontrolloere, for vi misliker ting, men det er en stor forskjell. I virkeligheten hater vi egentlig ingenting, for det er bare løgn. I virkeligheten tillater vi oss selv å hate, og det trenger vi ikke finne oss i. 

- Selvinnsikt og reflektering.
Jeg tror det er viktig å se på alt gjennom seg selv. Jeg snakker ikke om å måle, men å kjøre alt gjennom deg selv, før man trekker en slutning. Man skal bl.a. behandle andre, slik en selv vil bli behandlet. Det er klisjé, I know, men det er klisjé nettopp fordi det er sant og har blitt gjentatt så ofte utifra forskjellige kontekster.
Dette gjelder ikke bare fysisk behandlig, men også hvordan du selv ville ønsket å bli snakket til i diverse situasjoner, og hvordan vil du bli snakket om når du ikke er tilstedet (innenfor en sannhetsgrense selvfølgelig). 
Det gjelder også selvfølgelig å gjenkjenne sitasjoner du har vært igjennom tidligere og bruke erfaringene til ikke å gjøre de samme feilene på nytt.
Viktigst av alt så ser jeg på meg selv fra utsiden. Jeg prøver og være bevisst på hvordan jeg oppleves av andre, og igjen hvordan jeg ville likt den opplevelsen selv. 

- Spre glede.
Hvis jeg er glad så liker jeg å vise det til andre. Når noen smiler og er glad, spres det positiv energi som påvirker mennesker rundt deg. Folk er takknemlige for det, og det sprer enda mer glede! 
Å smile gjør en stor forskjell inni deg og hos andre, så jeg ser virkelig ingen negativ side ved å spre litt glede.

- Harmoni.
Jeg er opptatt av at alt skal ha en balanse. Jeg ser på det meste som et økosystem, der alt henger sammen i hverandre. Alt har sin egen plass i universet, og det eksisterer alltid grunner for det.
Grunnen for at jeg er opptatt av dette, er fordi det føles riktig, behagelig og det går ikke utover noen. 



Dette er altså mine moraler og jeg prøver mitt beste for å balansere alt. Som sikkert er innlysende, så henger de sammen, men jeg ville gå litt mer grundig til verks. Alt ble egentlig en mektig og klissete suppe, men bunner ut i å leve i harmoni. For en skrullerulle jeg er!
Når alt kommer til alt, så rører jeg dette sammen og får en enkel pekepin å leve etter:

"Gjør alt du ønsker til en hver tid, vær fri og lev slik du vil så lenge det ikke går utover noen negativt"

 

Kom gjerne med tanker/innspill. 


Ubesluttsom natur

Publisert:
03.01.2012
22:39

 



Julegave til en av mine beste kompiser.
Det er rart med hva som dukker opp når man tenker på enkeltpersoner .

- Akvarell
- Akryl 


Intern filosofi

Publisert:
01.01.2012
15:28




Julegave til en av mine beste venninner
Gjenspeiler personligheten vår på en episk måte

- Akvarell
- Akryl
- Serviett
- Blondebånd
- Dekorsand 


En God Kopp Kaffe

Publisert:
29.12.2011
19:20



Julegave til min bestemor og bestefar.

- Akryl
- Akvarell
- Servietter
- Blondebånd
 


Yggdrasil

Publisert:
10.10.2011
00:02






"Når himmelen faller"

Inspirasjon som utviklet seg videre av et noe frustrert sinn.
Noe positivt kan komme av negativ energi, hvis man bare håndterer seg selv riktig :)
 
 - Akvarell


Sol i sør

Publisert:
11.07.2011
04:05



Vi fikk i oppdrag å male et "anomymt" bilde til et utsmykningproskjekt, for Sosialkontoret i Hønefoss.
Vi kunne ikke male mennesker eller dyr, i og med at dette kunne vekke ubehag for eventuelt pasientene.

Jeg liker fra før av å male landskap og natur, og dette bilde var faktisk en av de første som dro frem interresen min i bruk av moduleringspasta og akvarell.

Materialer:
- Moduleringspasta
- Sandpasta
- Akvarell 


Fruktbar visit0r

Publisert:
11.06.2011
16:31



Dette vesenet dukket opp på kunstgruppa en dag, hvor vi bare satt å skiblet og pratet.
Opprinnelig så skulle jeg prøve å tegne venninnen min som venter barn, men proposjonene ble litt trippy etterhvert, (noe jeg syns ble litt fancy) så jeg dro den ekstra langt, og dette er hva jeg endte opp med =) 

Kinda fucked up, but kinda hot! 

Materialer:
- Forskellig styrke av blyanter.


hits